Mengden av tidløse og potente hip-hop-produsenter til tross - Madlib er nok min all-time-favoritt. Kreativiteten hans vil ingen ende ta, og han har stadig nye jern i ilden. Han bruker tiden sin stort sett på å lage musikk og røyke tjall, noe som har resultert både i mer standard beats og mer utflytende og eksperimentelle saker.
I likhet med Stones Throw som helhet, plateselskapet han er en del av, sysler ikke Madlib bare med hip-hop, men også med jazz, funk, soul, reggae og en haug mer obskure stilarter og gamle skatter. Jeg kunne pratet i evigheter om denne fyren, men her er utgangspunktet for dette innlegget: Coveret til platen The Unseen. Artisten er Quasimoto, en fiktiv figur som egentlig er Madlib i egen person, en av hans mange alias. Som Quasimoto får man virkelig et innblikk i den utømmelig musikkskattekisten Madlib sitter på - her blandes en masse gamle samples og musikalske uttrykk sammen til en merkverdig form for hip-hop.
På fronten av coveret kan man vel strengt tatt ikke se denne Quasimoto-figuren (det er vel litt av poenget, jamfør tittelen), men tegnestilen legger føringer for de videre oppdagelsene inne i coveret, og senere tegninger relatert til de påfølgende Quasimoto-utgivelsene. Selvskreven skive blant topp 10 for min del, både hva hip-hop og annen musikk angår.
Slå deg løs på www.stonesthrow.com. For en av mange andre anbefalinger og enda mer info, her er en anmeldelse av et Madlib-prosjekt jeg gjorde for noen år siden: http://www.hissig.no/anmeldelser/m/madlib/movie-scenes/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar