Fra det ytre rom. Destinasjon: Houston, Texas

Et rykende ferskt cover denne gang, fra K-Rinos nye album Alien Baby. Jeg skulle egentlig finne fram coveret til den fine debutplaten hans, Stories From the Black Book, men dette var jo mye morsommere.

Skal innrømme at jeg ikke har hørt den nye skiva enda, men K-Rino ser i alle fall ut til å ha holdt på den lille fanskaren som har fulgt ham hele veien. Mye av dette skyldes nok at han er en storyteller av rang, med mørke drag, Islam-ideologi og gatesmarthet.

A dog-eat-dog world

I 1991 hadde Tim Dog lagt inn et hissig innlegg i krangelen mellom west coast- og east coast-rapperne, gjennom den usedvanlige harde låta "Fuck Compton". For de uinnvidde er Compton et belastet strøk i Los Angeles, der svært mange vestkyst-rappere har sin opprinnelse, bl.a. medlemmer fra N.W.A.

Låta har blitt legendarisk, men mindre kjent er en annen Tim Dog-disselåt som kom hele tre år senere. The Dog har vært jevnt over forbanna gjennom hele sin karriere, og ville tydeligvis ikke ende beefen mellom vest og øst av hip-hop-USA. I '94 lanserte han nemlig sin personlige diss til Snoop Dogg: Singelen "Bitch With A Perm", som t.o.m. fikk en video.

Ikke bare bruker han en tradisjonell vestkyst-beat for å understreke at han vil lage helvete, han gjør også narr av Snoop Doggs tegnede trademark-hund. Hunden framstilles med pupper og det hele, og i snakkeboblen sier den "Now ya'll know who the real BITCH is!". Det er så mange morsomme detaljer på dette coveret - studér det selv. Jeg poster et Snoop-cover i tillegg, så man kan sammenlikne.

Det er en fryd å høre enhver Tim Dog-tekst, og på låta lager han i tillegg sin egen vri på velkjente Snoop-linjer:

With so many bitches in the industry
I'm being sweated by this bitch and her name is Snoopy
But huh somehow someway
she keep suckin' Smooth B and Slick Rick dick every single day

Den beste linja må nok likevel bli denne:

I'm starvin' for success and yo' ass is a muthafuckin' sandwich

Hardt! Men min all time-favoritt med Tim Dog er nok låta "Bronx Nigga", som dukket opp på en Tommy Tee & DJ Gordon-mixtape jeg anskaffet for drøyt ti år siden. Den kom helt ut av det blå for meg, og var tøff som fy.

Don't call it a comeback

Den siste tiden har jeg kjent det har kriblet i fingrene igjen, og hatt en del ideer til nye blogg-prosjekter jeg kan sette i gang med. Men jeg vender tilbake til utgangspunktet - cover-bloggen er oppe igjen! Det er mulig det blir gjort noen nye twists 'n' turns etter hvert, men blogg blir det, cover blir det, og passende nok lar jeg EPMDs Back In Business fyre av startskuddet.

Dette er ikke duoens beste skive, men det er mange gode låter her, blant annet "Da Joint" som er en av EPMDs virkelig velkjente signaturlåter. Erick Sermon og Parrish Smith er for øvrig rett rundt gatehjørnet - de skal nemlig gjøre konserter i Oslo og Trondheim. Det kommer garantert til å bli rått.

Coveret er enkelt, men effektivt. Ingen tvil om at gutta har bestemt seg: Det er på tide å forene kreftene igjen, etter bruddet fem år tidligere. Nøyaktig hva som resulterte i at duoen splittet opp er fortsatt uklart, men det dreide seg i alle fall delvis om nettopp business (ironisk nok, siden alle gruppas album inneholder dette ordet), og penger som ikke ble fordelt rett. Før Erick og Parrish slo seg sammen igjen rakk Erick å bli en av hip-hop'ens største produsenter, ikke minst for innsatsen på Redmans tre første plater.