Dogg Pound vol. 2

Hvis man vil bevise for folk at hip-hop-tekster ikke bare inneholder banneord, er det nok best å stue bort Kurupt-skivene i et støvete hjørne. Jeg tror han må være en av de rapperne som banner desidert mest.

Dette veies imidlertid opp av en forrykende flow. Kurupt er like god på mikrofonen som sin kompanjong Daz, om ikke bedre. Ordene danser på beaten, i varierte, men fullstendig trygge steg.

For noen år siden virket det likevel ikke særlig trygt for Kurupt. Det gikk rykter om at rapperen hadde blitt kidnappet, da han plutselig hadde signert med den notoriske sosiopaten Suge Knight på plateselskapet Death Row Records - selskapet Kurupt og Daz frigjorde seg fra noen år tidligere. Nå virker det som Kurupt er ute av klørne til Suge Knight, mannen som tok 2Pac m.fl. under sine vinger på 90-tallet.

Kuruption har et cover som kan minne litt om London Posse-coveret jeg postet for noen måneder siden. Skiva er ganske fin og inneholder en god del lyttevennlige låter, men produksjonsmessig når den ikke helt opp til oppfølgeren Streetz Iz A Mutha som kom i 1999 - året etter. Platen Space Boogie som kom for en del år siden ble også spilt masse av meg da den kom, og er en aldri så lite undervurdert skatt.

Kurupt og Daz, a.k.a. Tha Dogg Pound, skulle faktisk spille i Trondheim i fjor, men konserten ble dessverre avlyst. Duoen ble gjenforent etter noen års feide i 2005, og jobber fortsatt sammen.

Dogg Pound vol. 1

Jeg mistenker at Daz har tatt dette bildet selv? Mye tyder på det. Ganske tenso og ikke så rent lite kårni, men det kler i alle fall tittelen Raw. Dette coveret er ganske rått og upolert.

Daz Dillinger er den ene halvdelen av Tha Dogg Pound, en duo som har gjort mye fint både sammen og hver for seg. Del to består av Kurupt. Daz er fetteren til Snoop Dogg, en mann som har holdt sin hånd over Tha Dogg Pound og på en måte verdt en del av gruppa hele tida.

Daz har en latterlig fet stemme, noe som er hovedgrunnen til at jeg fortsatt kan fatte interesse for ham etter et utall mediokre album de siste årene. Flowen hans er som regel on point - den kan minne litt om 2Pacs, uten at det er snakk om noe plagiat. Daz produserte dessuten noen låter for 2Pac og var veldig involvert i utgivelsen av Pacs album All Eyez On Me, så han har kredibiliteten på sin side.

Raw var Daz' andre soloskive, etter en debut som hadde et langt mer sprekt cover. Raw er full av vestkyst-svisker i varierende tempo og kvalitet, vel verdt å sjekke ut.

Gode råvarer fra den musikalske kokeboken

Kult cover, ja? Fra en finflott George Benson-plate fra tiden da han holdt seg til jazz, før han etter hvert skled ut i fusion/funk-sjangeren. Med hell, må sies. Gitaristens forkjærlighet for eksperimentering med jazzsjangeren merkes forsåvidt på The George Benson Cookbook også, der et av par av låtene nærmest er rock'n'roll i jazzinnpakning.

Denne gjengen lager nok bare musikk på kjøkkenet, i motsetning til disse gutta.

Latino-kungarna, för fan

Det begynner å bli på tide med noe skandinavisk shine i bloggen. Det er ingen hemmelighet at Sverige har avlet fram mye kulere hip-hop enn Norge, og jeg har plukket ut debutalbumet til The Latin Kings.

Selv om gruppa (i ca. 2000) opptrådte på VG-lista Topp 20 på TV og den karismatiske frontmannen Dogge Doggelito dukket opp både her og der i svensk media, var ikke The Latin Kings det som gjorde meg mest hektet av svensk rap back then. Kanskje det var nettopp pga de nevnte greiene. Men når jeg hører på platene deres i dag, er det stort sett bunnsolid undergrunns-hip-hop, som attpåtil innehar den distinktive, svenske følelsen som er litt vanskelig å beskrive.

Og bare se på coveret - her prøver man ikke på noe annet enn å formidle virkeligheten. Jeg liker hvordan t-bane og gressplen viser dualiteten i den typiske, svenske drabantbyen, eller "förorten", som svenskene kaller det. Legg også merke til den direkte oversatte Parental Advisory-lappen. Snedig.

Debutskiva Välkommen til förorten fra 1994 viser et litt naivt og sjarmerende The Latin Kings på starten av sin karriere. Dogge har ikke utviklet flowen sin helt, noen av låtene lider under lang spilletid, og det hele er litt varierende. De neste platene er kanskje litt bedre, men likevel - dette er fint.

Rude bwoy Shabba

I grew up as a christian so to Jah i give thanks
Collect my banks, listen to Shabba Ranks
I sing, and chat, i do all of that
It's 1991 and i refuse to come wack

Phife Dawg (A Tribe Called Quest), "Jazz We've Got".

Dancehall-ringreven Shabba Ranks er glad i damer, noe som er spesielt tydelig på platen Rappin' With The Ladies. Coveret er jo ukritisk overfylt med piker (legg spesielt merke til beinet som stikker opp der), og med låttitler som "Telephone Love", "Twice My Age" og "Hardcore Loving" er det ikke tvil om hva det dreier seg om her. Shabba er ute etter punani. Men hvis du synes jamaicansk loverboy-slang kan bli litt i overkant, så ikke fortvil: Her er det mye å glede seg over også musikalsk. Fengende riddims og rå basslinjer florerer, ikke minst på "Mr. Loverman/Champion Lover" som faktisk ble brukt av 2Pac i fantastiske "Violent" fra hans debutalbum. Noe å pumpe i bilen.

Whatever, man

Denne gang gjør jeg det enkelt, selv om coveret er riktig så kult: Det er rett og slett snakk om Pilot Talk, en av årets beste rap-plater så langt. Selv om den ikke har fått så altfor mye oppmerksomhet.

Det passer egentlig fint. Curren$y er en ganske non-chalant rapper som med sin slepende og ganske unike flow skaper hverdagslige bilder av røyking i sofakroken, x-box, giddalaus henging rundt i amerikanske småbygater og den likegyldige lykken i det sedvanlige. Samtidig får han det hele til å høres kult ut, og på "Seat Change" klarer ikke en gang selveste Snoop Dogg å følge opp stemningen Curren$y skaper med første vers. Kanskje han har blitt for stor til å relatere?

Skiva er distribuert gjennom Def Jam, så jeg håper ikke Jay-Z legger sin klamme hånd over Curren$y og at han med tid og stunder beveger seg bort fra hverdagens utgangspunkt. Det er produsentlegenden Ski Beatz som har produsert Pilot Talk, en mann som har hatt et solid oppsving i det siste og gjort mye fint for MC's i Curren$ys gate. Blant annet Big K.R.I.T. og Smoke DZA som begge dukker opp på en låt sammen på pilotplaten.

Yiiiieeeeah!

(Oppdatering: denne videoen dukket opp på Pitchfork i dag. Sjekk ut Curren$y spliff da doobie og spytte fristil over en luftig beat.)