Skygge av gammel hygge

Dagens cover tilhører en plate som har fått veldig lite oppmerksomhet i år, men som helt klart er blant høydepunktene for min del.

1979: Kunstnerne Jean Michel Basquiat og Michael Holman møtes på en fest, og bestemmer seg for å starte et band. De inviterer flere kunstnere fra downtown-miljøet i New York til å slutte seg til dem, blant annet eksentriske Vincent Gallo - nå mest kjent som skuespiller og regissør. Navnet på bandet blir Gray.
Det er vanskelig å vite hva man bør kalle musikken, men i en anmeldelse i Interview Magazine i 1981, ble Gray beskrevet som "an industrial sound effects band. They played on scaffolds. Lately, they’ve really developed their own groove... It’s sort of an easy listening bebop industrial sound effects lounge ensemble...”

Bandet sluknet hen og kom aldri med noen skikkelig utgivelse, noe som ergret meg...
2011: ... helt fram til for en ukes tid siden - da jeg plutselig fant ut at et album nylig var sluppet! Michael Holman og Nicholas Taylor - et annet medlem - har gått sammen om Grays første album noensinne, der de har brukt gamle innspillinger og opptak, i tillegg til nyinnspillinger av Gray-materiale. Basquiat er jo død for lenge siden, men hans vokal dukker opp både her og der, og man føler ånden hans gjennom platen. Dette er Gray slik det skulle være, og utrolig fet musikk! Et stykke unna hip-hop, men samtidig ikke - det forekommer elementer av både rapping, sample-bruk og rå beats på skiva.

Coveret består av en veldig artsy og passende innpakning av musikken - det kommer egentlig mest til sin rett gjennom å høre på bandet. Så mer gidder jeg ikke å si om dét, annet enn at Grays Shades Of... anbefales!