Ingen vei tilbake

Da har jeg offisielt solgt sjela mi til bloggtyranniet. En som definitivt ikke har solgt seg er Paris, selv om han forlot mikrofonen til fordel for en karriere på Wall Street (!) for en periode. Spørsmålet er om det var noe infiltrerings-shit på gang, for Paris har helt siden han begynte å rappe vært kompromissløs, politisk og temmelig revolusjonær.

Coveret under tilhører plata Sleeping with the Enemy, og ble sluppet i 1992. Første gang jeg så det fikk jeg litt hakeslepp, det var vel mens jeg gikk på videregående en gang. Jeg hadde fått kjennskap til Paris gjennom en post-9/11-låt, der Paris ikke legger fingrene imellom i karakteristikken av Bush Junior. Grunnen til at jeg presiserer "Junior", er at Paris var akkurat like fandenivolsk da Senior satt ved roret.

Artig nok er det den sommerfunky og melankolske låta "The Days of Old" som har satt dypest spor fra platen under.