Det tok ganske lang tid før jeg begynte å sjekke ut 2Pac og faktisk innså hvilken dyktig MC han var. Grunnen til at jeg ikke anerkjente ham før etter flere år med hip-hop på øret, var at mange som ikke egentlig likte hip-hop hørte på ham. Det virket som utvanna skvip - spesielt etter hit'en "Changes" - som jeg likte da den kom, men aldri hørte på igjen etter at jeg hadde oppdaget Wu-Tang, Gang Starr, Mobb Deep, osv.
I min ungdoms krets var det ikke mange som hørte på hip-hop, men det var en del som hørte på Ice Cube. Derfor gadd jeg ikke vie særlig mye oppmerksomhet til ham heller. De som har hørt Ice Cube vet at han ikke er like soft som i Hollywood-oppgulpet han har på si, så musikalsk sett kan han ikke beskyldes for å være like melket som 2Pac. Det handlet altså bare om at hip-hop for dem som ikke virkelig liker det - vel, det var jeg ikke interessert i.
Inntil etter en stund, da jeg begynte å høre på noen av de eldre greiene til iskubben. Coveret ovenfor er fra en av hans beste skiver, og han legger ikke fingrene imellom i sin karakteristikk av det amerikanske samfunnet hverken på coveret eller i tekstene sine. Produksjonen er også knallhard tvers igjennom, og nettopp mangelen på pusterom er nok årsaken til at Death Certificate ikke er min favoritt av Ice Cube. Da liker jeg bedre Lethal Injection og Predator, der det dukker opp noen luftigere vestkyst-beats innimellom all rumpesparkingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar