Apestreker

De siste årene har hip-hop fra sørstatene fått et solid oppsving. Plutselig kopierte New York-produsentene det sumpaktige og funky lydbildet fra down south, og mange rappere la om flowen sin til noe som minnet mer om rap-artistene fra Texas og Atlanta. Plutselig var det ikke New York som var hip-hop-mekkaet lenger, og gangsta-rap'en fra vestkysten hadde slått seg altfor godt til ro under Californias palmer for lenge siden.

Nå har det jevnet seg litt ut igjen, men fortsatt preger sørstats-rapperne store deler av den kommersielle hip-hop-scenen. Hip-hop'en fra denne delen av USA var imidlertid på ingen måte ny da den fikk sin boost - blant historiske stikkord er Rap-A-Lot Records som har sørget for at blant annet Geto Boys, UGK og Devin the Dude har gitt ut noen av platene sine, DJ Screw som gjorde sørstatsskivene "chopped and screwed" ved å roe ned tempoet og kutte opp låtene så de fikk et enda sløyere uttrykk, og "sizzurp" eller "purple drank" - en drink basert på hostesaft (kodein) som ikke er å anbefale, og som hang godt sammen med DJ Screws seige måte å gjøre om beaten på, samt hans død i 2000.

Blant artistene som har holdt det gående om ikke lengst, så i alle fall en stund, er Goodie Mob. De hang mye med Outkast i starten, og var/er en del av kollektivet Dungeon Family sammen med den populære duoen. Sørstatsaksenten og -mytologien er på plass, og spesielt de to første Goodie Mob-skivene er å anbefale. I 2004 hadde gruppas mest profilerte medlem Cee-Lo brutt ut av gruppa, for å danne one hit wonder'et Gnarls Barkley sammen med DJ Danger Mouse. Cee-Lo var alltid det mest eksentriske medlemmet i Goodie Mob.

Så da det resterende Goodie Mob ga ut ny plate i 2004, kalte de platen One Monkey Don't Stop No Show, der en apekatt fylte det siste setet på coveret. Dette er et utvilsomt stikk til Cee-Lo, og et løfte til fansen om at de vil fortsette å gi ut god musikk. Spørsmålet er jo hvor uavhengige de er når de er nødt til å proklamere Cee-Lo's uteblivelse både på cover og i tittel... Men en ok plate, dog ikke like god som de foregående. Om det skyldes Cee-Lo er jeg likevel ikke like sikker på - det handler nok mer om den gode, helhetlige følelsen - følelsen av å henge rundt åkrene og småbyen der nede i sør, kanskje en sommerkveld med en Budweiser på terrasen, mens gresshoppene gnukker med leggene.