Hvis man vil bevise for folk at hip-hop-tekster ikke bare inneholder banneord, er det nok best å stue bort Kurupt-skivene i et støvete hjørne. Jeg tror han må være en av de rapperne som banner desidert mest.
Dette veies imidlertid opp av en forrykende flow. Kurupt er like god på mikrofonen som sin kompanjong Daz, om ikke bedre. Ordene danser på beaten, i varierte, men fullstendig trygge steg.
For noen år siden virket det likevel ikke særlig trygt for Kurupt. Det gikk rykter om at rapperen hadde blitt kidnappet, da han plutselig hadde signert med den notoriske sosiopaten Suge Knight på plateselskapet Death Row Records - selskapet Kurupt og Daz frigjorde seg fra noen år tidligere. Nå virker det som Kurupt er ute av klørne til Suge Knight, mannen som tok 2Pac m.fl. under sine vinger på 90-tallet.
Kuruption har et cover som kan minne litt om London Posse-coveret jeg postet for noen måneder siden. Skiva er ganske fin og inneholder en god del lyttevennlige låter, men produksjonsmessig når den ikke helt opp til oppfølgeren Streetz Iz A Mutha som kom i 1999 - året etter. Platen Space Boogie som kom for en del år siden ble også spilt masse av meg da den kom, og er en aldri så lite undervurdert skatt.
Kurupt og Daz, a.k.a. Tha Dogg Pound, skulle faktisk spille i Trondheim i fjor, men konserten ble dessverre avlyst. Duoen ble gjenforent etter noen års feide i 2005, og jobber fortsatt sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar