Pimps Don't Pay Taxes

Da jeg var i London i 2003, kjøpte jeg et nummer av magasinet Hip Hop Connection. Jeg hadde hørt om J-Zone før, hvis jeg husker rett, men her fikk jeg et mer dyptpløyende innblikk i denne underlige skruens persona. Det var et langt intervju med rapperen som strakk seg over flere sider, med bilder av ham der han sykler rundt i byen, prater i mobil, m.m.

Et annet sted i bladet anbefalte han "ignorant rap", der Project Pats refreng "fuck a bitch, mother fuck a bitch/fuck a bitch, mother fuck a bitch" var blant favorittene.

Det morsomme er at J-Zone (a.k.a. Captain Backslap) er en hvit, litt pinglete type, som man aldri i verden ville tro var rapper - hadde det ikke vært for basketball-jersey'ene, pimp-outfiten og de andre greiene han ikler seg. Hele stilen hans er veldig ironisk og useriøs, men samtidig ikke påtatt i det hele tatt - siden han bare er ignorant, skitten i kjeften og gir blaffen i sosialt akseptabel oppførsel knyttet til hvilken hudfarge man har.

Pimps Don't Pay Taxes var nok albumet jeg først hørte fra J-Zones katalog, men coveret jeg har valgt er fra A Job Ain't Nuthin But Work (jeg kunne også valgt $ick of Bein' Rich, et annet hysterisk cover). Skiva starter med at en håndfull damer i kor informerer om hvor fantastisk J-Zone er, mens hovedpersonen selv setter seg bak et piano og akkompagnerer ("Alicia Keys, eat your heart out"). Så følger det låter om hvordan J-Zone kommer til å knuse alle MC's i basketball, en festlig fortelling om en overentusiastisk "Disco Hoe", osv, osv.

J-Zone er dyktig både på mikrofonen og bak produksjonsspakene, så dette er absolutt ikke bare "humor". Sjekk ut.